Pluto, planet eller ikke?
I dette blogginnlegget skal vi forklare veldig enkelt hvorfor denne planeten ble deklassifisert som en dvergplanet i 2006.
Godt utforsket!?
Hvorfor er ikke Pluto lenger en planet?
3D-bilde av Pluto (Credit: NASA).
Den internasjonale astronomiske union (IAU) har nedgradert Plutos status til dvergplanet fordi den ikke oppfyller alle de tre kriteriene som IAU bruker for å definere en planet av normal størrelse. Pluto oppfyller i hovedsak alle kriteriene unntatt ett: Den har ikke ryddet sin naboregion for andre himmellegemer.
I august 2006 nedgraderte Den internasjonale astronomiske union (IAU) Plutos status til en «dvergplanet». Det betyr at fra nå av er det bare steinplanetene i det indre solsystemet og gasskjemperne i det ytre solsystemet som vil bli betegnet som planeter.
Det «indre solsystemet» er det området av verdensrommet som er mindre enn radiusen til Jupiters bane rundt solen. Det inneholder asteroidebeltet samt de terrestriske planetene Merkur, Venus, Jorden og Mars. «Gasskjempene» er selvfølgelig Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus. Vi har altså nå åtte planeter i stedet for de ni vi hadde før.
Dette betyr at planeten har blitt gravitasjonsmessig dominerende.b>gravitasjonsmessig dominerende – det finnes ingen andre legemer av sammenlignbar størrelse, bortsett fra dens egne satellitter eller de som er under dens gravitasjonelle innflytelse, i dens nærhet i verdensrommet.
Alle store legemer som ikke oppfyller disse kriteriene, klassifiseres nå som «dvergplaneter», og dette inkluderer Pluto, som deler bane med Kuiperbelte-objektene.
Jorden kvalifiserer for eksempel som en planet fordi den ikke har noen andre himmellegemer av samme størrelse i nærheten. Det eneste himmellegemet i nærheten er månen, som ble dannet etter at protoplaneten Theia kolliderte med seg selv.
Plutos historie
Objektet som tidligere var kjent som planeten Pluto, ble oppdaget den 18. februar 1930 ved Lowell-observatoriet i Flagstaff, Arizona, av astronomen Clyde W. Tombaugh, sammen med astronomen Clyde W. Tombaugh, med bidrag fra William H. Pickering. Denne perioden av astronomien var preget av intens planetjakt, og Pickering var en produktiv planetforutsigelse?
I 1906 satte Percival Lowell, en velstående bostonianer som hadde grunnlagt Lowell-observatoriet i Flagstaff, Arizona, i 1894, i gang et omfattende prosjekt for å finne en mulig niende planet, som han kalte «planet X«. I 1909 hadde Lowell og Pickering foreslått flere mulige himmelkoordinater for en slik planet.
Lowells observatorium og portrett av Percival Lowell.
Lowell og observatoriet hans fortsatte letingen frem til sin død i 1916, men uten hell. Uten at Lowell visste det, hadde observatoriet hans 19. mars 1915 tatt to bilder av Pluto, men de ble ikke gjenkjent for hva de var. Lowell var ikke den første som fotograferte Pluto uten å vite det. Det finnes seksten kjente tidligere oppdagelser, hvorav den tidligste ble gjort av Yerkes-observatoriet 20. august 1909.
Jakten på planeten X ble ikke gjenopptatt før i 1929, da Clyde Tombaugh, en 23 år gammel kanadier som nettopp hadde ankommet Lowell-observatoriet, fikk jobben. Tombaughs oppgave var å systematisk avbilde nattehimmelen i par av fotografier tatt med to ukers mellomrom, og deretter undersøke hvert par og avgjøre om noen himmellegemer hadde endret posisjon.
Ved hjelp av en maskin som kalles en blinkende komparator, gikk han raskt frem og tilbake mellom bildene av hver av platene for å skape en illusjon av bevegelse av eventuelle objekter som hadde endret posisjon eller utseende mellom fotografiene. Den 18. februar 1930, etter nesten ett års forskning, oppdaget Tombaugh et mulig bevegelig objekt på fotografier tatt 23. og 29. januar samme år.
Etter at observatoriet hadde fått ytterligere bekreftende fotografier, ble nyheten om oppdagelsen telegrafert til Harvard University Observatory den 13. mars 1930.
Flashing comparator (Credit: Pretzelpaws) og Harvard University Observatory, 1899 (Credit: Harvard).
Funnet skapte overskrifter over hele verden. Lowell-observatoriet, som hadde retten til å navngi det nye objektet, mottok mer enn 1000 forslag fra hele verden. Navnet Pluto ble foreslått av Venetia Burney, en elleve år gammel skolejente i Oxford i England. Venetia var interessert i både klassisk mytologi og astronomi, og mente at navnet på underverdenens gud var passende for en verden som antagelig var så mørk og kald.
Hun foreslo navnet i en samtale med sin bestefar Falconer Madan, en tidligere bibliotekar ved Bodleian-biblioteket ved Oxford University. Madan ga navnet videre til professor Herbert Hall Turner, som igjen ga det videre til kolleger i USA. Pluto ble offisielt til Pluto den 24. mars 1930. Navnet ble kunngjort 1. mai 1930, og Venetia mottok fem pund (5 £) i belønning.
Avvikling av tidligere Planet 9: Pluto
Plutos status som den niende planeten i solsystemet begynte å bli satt spørsmålstegn ved i august 1992 da gamle astronomer fraastronomer fra University of Hawaii oppdaget mer enn ett tusen objekter i bane rundt solsystemet, bortenfor Neptun. Disse objektene fikk navnet trans-neptunske objekter (TNOer). De var av varierende størrelse, og de som ble oppdaget var mindre enn Pluto.
I oktober 2003 identifiserte imidlertid astronomer ved Palomar-observatoriet i California et nytt transneptunsk objekt som var mer massivt enn Pluto. Dette objektet hadde også en satellitt og ble opprinnelig kalt 2003 UB313. Oppdagelsen av 2003 UB313 fikk astronomene til å tro at det fantes andre massive objekter av denne typen. Det fikk dem også til å lure på om 2003 UB313 kunne betraktes som en ny planet eller ikke.
Det viktige spørsmålet om hva som gjør et himmellegeme til en planet førte til at IAU dannet en komité for å samle meninger fra astronomene./b> for å samle meninger fra fagfolk med et bredt spekter av interesser, inkludert astronomer, pedagoger, forfattere og planetforskere. På grunnlag av deres meninger utarbeidet komiteen et utkast til en resolusjon om definisjonen av en planet.
Dette utkastet ble deretter presentert på IAUs generalforsamling i Praha i 2006. Etter mye debatt blant medlemmene ble en revidert versjon lagt frem for avstemning under avslutningsseremonien. Da generalforsamlingen var over, hadde medlemmene godkjent Resolusjon B5: Definisjon av en planet i solsystemet. Resolusjonen inneholdt også en definisjon av dvergplaneter og skapte dermed en ny klasse av himmellegemer, som skiller seg fra planetene. Etter forsamlingen fikk UB313 navnet Eris i 2003. Pluto, Eris og Ceres (en asteroide i asteroidebeltet mellom Mars’ og Jupiters baner) var de første medlemmene av dvergplanetklassen.
Dvergplaneter i solsystemet
Det finnes i dag fem offisielt klassifiserte dvergplaneter i solsystemet. Disse er Ceres, Pluto, Hauméa, Makemake og Eris. Ceres befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars’ og Jupiters baner, mens de andre dvergplanetene befinner seg i det ytre solsystemet, i eller nær Kuiperbeltet.
Dvergplaneten Pluto
Dvergplaneten Pluto (Credit: NASA) og kunstnerisk fremstilling av Makémaké (Credit: Ann Feild).
Den største dvergplaneten er Pluto, deretter Eris, etterfulgt av Makemake, Haumea og Ceres, som er den minste dvergplaneten. Rekkefølgen på dvergplanetene, fra nærmest solen og utover, er Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris, som er lengst fra solen med 96,4 astronomiske enheter (AE), en avstand på nesten 14 milliarder km.
Håper du har fått vite grunnen til at Pluto ikke lenger er en planet.
Hvis du er interessert i romforskning og astronomi, inviterer vi deg til å besøke vår butikk.
Vi ses snart på Le Petit Astronaute!
Oppdag vår neste artikkel: Topp 11 banebrytende kvinnelige astronauter