Hva var oppdraget Luna 1?
I dette blogginnlegget skal vi introdusere deg til det første vellykkede oppdraget i det sovjetiske Luna-programmet.
3, 2, 1… Lift Off!?
En spektakulær start på programmet
Luna 1 var en romfartssonde fra Sovjetunionen. Det var det første oppdraget i Luna-programmet, og var det første romfartøyet som nådde månen. Luna 1 gjorde viktige vitenskapelige oppdagelser og er en av de beste prestasjonene i Sovjetunionens romprogram.
Designet til Luna 1-sonden
Romfartøyet hadde en kuleform. Fem antenner stakk ut fra den ene enden, og åpninger for«instrumenter stakk ut fra overflaten av kulen. Den bar også ulike sovjetiske metallemblemer.
Kopier av Luna 1-sonden i sovjetiske museer.
Instrumenter på Luna 1-satellitten
Luna 1 hadde radioutstyr, en sporingssender og et telemetrisystem for å kommunisere med jorden. Romfartøyet hadde også med seg en rekke vitenskapelige innretninger. Blant disse var et magnetometer, en magnetisk feltmåler, en scintillasjonsteller, en scintillasjonsmåler./b>, en enhet for deteksjon av høyenergipartikler og en Geigerteller (strålingsmåleenhet). Luna 1 hadde også med seg en mikrometeorittdetektor og annet utstyr.
Fire piskantenner og en stiv antenne montert på sfæren sørget for kommunikasjon. Energien ble levert av kvikksølvoksid og sølvoksid batterier.
Kjennetegn ved Luna 1
Bruttomasse: 361,3 kg (795 lb).
Høyde: 1,21 meter.
Sondemateriale: aluminium og magnesium.
Fremdriftssystem: ingen.
Hastighet: 11,38 kilometer i sekundet i forhold til jordoverflaten.
Hovedmål
Bilde 1: Gassky fotografert av Mstislav Gnevyshev.
Bilde 2: Replika av rakettkjeglen på en utstilling i 1969.
Hovedmålene med ferden var å måle temperaturen og trykket inne i romfartøyet, å studerer gassen i skyen i romfartøyet.b>studere de gassformige komponentene i den interplanetariske materien og den koruskulære strålingen fra solen, å måle solens stråling, å måle solensmåle de magnetiske feltene på Jorden og Månen, å studerer værpartiklene i verdensrommet, å studere fordelingen av Jorden og Månen.b>fordelingen av tunge kjerner i den primære kosmiske strålingen, og for å studere andre egenskaper ved kosmisk stråling.?
Resultater
Målingene som ble gjort under oppdraget, ga ny informasjon om den kosmiske strålingen.nye data om strålingsbeltet på Jorden og om det ytre rom.b>det ytre rom, oppdagelsen av at månen ikke hadde noe magnetfelt og at en solvind, en sterk strøm av ionisert plasma som kommer fra solen, gikk gjennom det interplanetariske rommet.
Rapport fra Luna 1-ferden
Den 2. januar 1959, etter tre mislykkede forsøk, lyktes det endelig Sovjetunionen å skyte opp et romfartøy utenfor bane rundt jorden. Den tretrinns bæreraketten 8K72 No. B1-6, kalt SS-6 Sapwood (basert på det ballistiske missilet R-7), tok av fra oppskytningsrampe nr. 1 på Baikonur Cosmodrome kl. 19:41:24,1 Moskva-tid. Den hadde med seg romfartøyet E1 nr. 4 som skulle krasjlande på månen i en direkte fluktbane, uten først å gå i bane rundt jorden.
Den 3. januar 1959, i en avstand på rundt 113 000 km fra jorden, slapp romfartøyet ut en sky av natriumgass (1 kg), synlig over Det indiske hav med lysstyrken til en stjerne av sjette størrelsesorden, for at astronomene skulle kunne spore sonden, og også som et eksperiment på hvordan gass oppfører seg i verdensrommet.3. januar 1959, etter å ha nådd flukthastigheten, løsnet Luna 1 fra det 1472 kg tunge tredje trinnet. Det tredje trinnet, som var 5,2 m langt og 2,4 m i diameter, fløy hele veien ved siden av Luna 1.
Sapwood SS-6-rakett, også kjent som R-7 Semiorka.
Luna 1 var ment å treffe månens overflate. Den 4. januar 1959 passerte den imidlertid 5995 km fra månens overflate etter 34 timers flyging, og på grunn av flere flyfeil begynte den å treffe månens overflate.Luna 1 begynte å gå i bane rundt Solen mellom banene til Jorden og Mars, der den fortsatt går i bane i dag (i en 450-dagers bane). Luna 1 ble dermed det første romfartøyet som gikk i bane rundt solen.
Den 5. januar 1959, rundt kl. 10.00 Moskva-tid, sluttet sonden å sende signaler etter et 62 timer langt oppdrag (batteriene var kun sertifisert for 40 timer), og den hadde nådd en avstand på 597 000 kilometer i rommet, fra jorden.
Den 14. januar 1959 skulle sonden nå perihelium (det nærmeste punktet til solen) i sin bane, og passere 146,4 millioner kilometer fra den. I september samme år skulle sonden nå aphelion, som lå 197,2 millioner kilometer fra solen.
År etter oppskytingen av E1 nr. 4 begynte offisielle sovjetiske kilder å identifisere oppdraget som Luna-1.
Takk for at du har lest dette blogginnlegget om det første oppdraget i Luna-programmet: Luna 1.️
Hvis du er interessert i andre artikler om erobringen av verdensrommet, inviterer vi deg til å besøke bloggen vår.
Vi ses snart på Le Petit Astronaute!
Oppdag vår følgende artikkel : kraftigste raketter